Strand-dag

I dag startet vi dagen ved bassenget, hvor Knut Erik fant en kompis for noen timer. Fin lek i vannet med surfebrett og madrass. Arne Martin var litt sjalu på lillebror som får venner over alt, og lengtet litt hjem til venner og klassekamerater.

Vi spiste lunsj på en strandreseurant noen hundre meter bort på stranda. Der er mat og drikke en god del billigere enn på hotellet, og like grei. Og så har de samosa, en deilig liten snack-rett, nam-nam!

Det ble selvfølgelig noen nye runder med pruting på stranda i dag også. Det er mange som føler at de fortjener "sponsing". Og handler du med en, står det åtte rundt som føler seg urettferdig behandlet.....

Vi gikk en ganske lang tur på stranda i dag, og gutta koste seg i vannkanten og i sanddyner. Og sannelig ble det en kamel-tur også! En skikkelig lang tur, gutta var ute av syne for oss i nesten et kvarter. Veldig gøy og Knut Erik måtte selfølgelig helt oppi munnen på kamelen og kose...En ordentlig deilig ettermiddag! Vi føler tiden renner renner ut mellom fingrene våre nå, og prøver å nyte øyeblikket mens vi er her. Kuldegrader føles som en annen virkelighet, men vi vet jo at det bare er et par dager unna.

Vel tilbake fra strandtur slår vi oss ned ved bassenget, og etter en liten stund hører vi norske stemmer. Og ved siden av oss sitter det en norsk familie som kom hit i dag. Tre barn, den yngste like gammel som Arne Martin. Så vips så har storebror fått seg ny kompis også! Og Knut Erik har to pene jenter som skal sjarmeres. Vi hadde en hyggelig ettermiddag og kveld smmen med familien fra Drammen, som er på en litt lik reise som oss. Far i familien bodde i Nairobi som barn, mens faren hans jobbet med veibygging. Nå har de med barna på Kenyatur for første gang.

De skal være her en uke, mens vår uke snart er slutt.....Vi skal nyte morgendagen i fulle drag, mens vi tenker på at det er juletrefestpå Fjellfoten skole! Ikke et juletre å se her!

Gøy for alle!.....som Knut Erik synger.....

I dag startet vi dagen på stranden og ruslet en liten tur bortover den flotte sanden. Man kommer ikke langt før en er omringet av strandgutter som selger souvernirer, kokosnøtter, båtturer, safarier osv. Vi handlet litt, det var fremdeles noen gaver som gjensto.

Målet for formiddagen var å kjøre jet-ski eller vannscooter. Stiv pris, 60 dollar for 20 minutter.... Men det spanderte vi på oss, Arne Martin og jeg. Det var kjempegøy og minuttene gikk fort.

Tilbake på stranden var det nye runder med handling og pruting. Prøver å spre handelen på flere, det er mange som er "sultne". Men ikke så lett å prute når man kjøper en og en ting.

Ellers har vi opphold oss rundt bassengene. Knut Erik hadde plutselig en illrød nesetipp, så den måtte kjøles ned i skyggen en stund. Sola tar mer her enn i Norge i januar....

Nå i kveld var det "slange-show" på hotellet. Fra en slangepark i nærheten hadde de med seg kameleoner, sandsnoker og pythonslange. Og vi fikk holde dem og kose med dem!

I dag badet vi igjen!

Joda, det stemmer! Dagen ble brukt til bading i bassenget, og vi har ikke beveget oss vekk fra det i det hele tatt.

Martin har hatt god nytte av svømmekurset i høst og er som en fisk i vannet. Dykker og koser seg. Knut Erik har armringer som han bruker, men har lengre og lengre perioder uten. Da dukker han under , og tar sine første svømmetak. Kan vel ikke si at han KAN svømme, men det er ikke noe vannskrekk å spore. Han er blitt kjempeflink!

Det er store badebasseng her og godt med plass. Hotellet er omtrent halvfullt. Det var fullt i jula, da mest med kenyanske gjester. Det begynner å fylles opp med turister nå, i dag er det merkbart mer tyskere og italienere enn det var de første ukene.

Vi voksne bader ganske mye vi også, men ikke så mye som barna. Endelig er det mulig å lese litt bøker. Så vi koser oss i skyggen. Som dere ser på bildet har far kost seg fælt med kenyansk mat og øl, så det blir nok noen solide økter på Spenst utover vinteren....

På ettermiddagen og kveld så slapper vi av på rommet og pleier fjes og rygg. Sola tar godt, så tross faktor 50 får vi bra med farge.

Vi nyter livet...

Det er nok slutt på de lange rapportene. Dagene blir brukt på å bade og kose oss. Jeg kunne jo skrevet om fars handletur med"matatu" og "tuk-tuk"-taxi, om surfebrett som gutta kjøpte, om strandguttene som iherdig prøver å prakke på oss ting, om at vi vurderer å kjøre vannscooter i morgen, eller kanskje vi tar en tur til korallrevet....

Men jeg nøyer meg med å fortelle at Arne Martin er litt solbrent i ansiktet, noe som kommer av timehvis i bassenget. Vi smører oss med høy faktor og håper å unngå den verste solbrentheten.

I morgen er også en dag, og da tenker vi å bade.....

Deilig med sommer.....

I dag har vi vel egentlig slappet av....Ungene har vært i vannet stort sett hele dagen! Deilige basseng med mange muligheter. Gutta koser seg sammen og er kjempeflinke i vannet. Martin svømmer bra nå, og Knut Erik kaster armringene når han skal dykke!Vi var en liten utflukt for å kjøpe surfebrett, men møtte stengte dører på shoppingsenteret på en søndag,

En tur på stranda hører jo også med, men litt slitsomt med alle som skal selge noe. Martin prøvde seg på fersk kokosnøttmelk i dag, men det falt ikke helt i smak.

I morgen skal vi vel gjøre det samme, og glede oss over at det er over 50 grader varmere her enn hjemme på Fjellfoten.

Til Diar forlag v/ Karin

Forfatter Arne Martin er i gang med en billedbok med dyrene han har sett i Afrika. Han synes det er fint med interesse fra forlaget! Koseligmed hilsener fra Karin, og han hilser til alle i klassen!

Fra Nairobi til Mombasa

Dagens blogg kommer fra et lite stykke paradis, vi har kommet fram til hotellet vårt i Mombasa. Her er det fantastisk, men det får dere høre mer om siden.

Det har vært to begivenhetsrike dager. Fredagen startet allerede 0515, vi sto opp tidlig for å være i nasjonalparken da den åpnet kl 0600.Vi håpet å få se en løvejakt. eller i det minste at løvene spiste opp byttet. Men de første timene i parken var heller begivenhetsløse.Det var jo endel å se på, av alskens arter, men det var jo løvene vi jaktet på da...Vi trålet parken,og gledet oss over å kjøre midt i flokker av sebra, eland,impalaer, strutser, bøfler og massevis av fuglearter, men løvene hadde stukket seg bort. Vi hadde picnic i utkanten av nasjonalparken, og speidet etter leopard. Vi fikk tips om et område det var observert løver dagen før, og dro tilbake dit. Og i en treklynge vi hadde passert tidligere var det tilsammen tre løver! Kjempegøy!! Og to av dem så ut som de vurderte en sebraflokk, men de ombestemte seg. Sebraene sto i helspenn med ørene i alarmposisjon, og ettersom vi fulgte løvene kom de seg ikke akkurat ubemerket nær byttet. De to løvene gikk seg en tur istedet og forsvant i et buskas.

Etter safarien reiste vi tilbake til gjestehuset, dusjet og pakket. før vi bega oss mot byen. Først litt handling, så en pizza og endelig gikk turen mot jernbanestasjonen. Siden det var lite trafikk kom vi fram i god tid, så vi bestemte ossfor å sjekke ut jernbanemuseet. Det var kjempe-interessant. Jernbanen har spilt en kjempestor rolle i Kenyansk historie. Da britenekom til Kenya på slutten av 1800-tallet var det bare Mombasa ved kysten som lignet på en slags by. For å åpne opp og utnytte øst-afrikabestemte britene seg for å bygge en jernbane til Uganda. Alle de store byene har vokst fram ut i fra stoppesteder på jernbanen, og hovedstaden Nairobi var i utgangspunket en leir for jernbane-byggerene. Og jernbanemuseet i Nairobi har tatt vare på masse som fortalte om utviklinga av Kenya som nasjon. Og gutta var kjempefornøyd med å leke på alle de gamle damplokmotivene.

Ved 6-tiden var det på tide å komme seg på jernbanestasjonen, som er en av de eldste bygninge i Nairobi. Etter en lengre innsjekkingsprosedyre satt vi på perrrongen og ventet på at toget skulle settes opp. Sjåføren vår Steven insisterte på å se oss på plass i kupeen før han forlot oss,og det ble et vemodig farvel. Vi har alle blitt glad i ham i løpet av to uker, så det var trist for alle. Spesiellt Knut Erik. Toget forlot Nairobi 1910, og fant oss godt tilrette i gode kupeer. Vi sto over middagen i restaurant-vogna, den hadde vi hørt var litttvilsom. Vi la oss tidlig i stedet, og ble vugget i søvn av ujevne skinner. Vi var alle våkne flere gange, men sov egentlig godt også. På morgenen nærmet vi oss kysten og det begynte å bli litt folkeliv langs toglinja. Toget går ikke fort og runt stasjonene er passasjertoget annehver dag en attraksjon. På alle stedene var det massevis av unger som gjerne ville ga noe. Og vi hadde kjøpt inn drops for å ha noe å gi.Tankevekkende for ungene våre å se alle de små ungene langs toglinja, som var desperate etter å få noe.

Siden vi hadde vært på museet dagen før, var reisen på historiske skinner ekstra artig. På stasjonene kunne vi se et signalsystem som så hundre år gammelt ut. Alt var preget av gammel teknologi og stil. Og det gikk ikke fort! Vi ble noen timer forsinket....Etter 16.5 timer var vi endelig i Mombasa ved 1130-tiden, og her er det varmt og fuktig. Martin påsto at han var i ferd å "klikke" pga varmen, og var desperat etter et bad. Turen til hotellet gikk greit, egentlig. En drosje sto og ventet på oss, det var lite trafikk i byen, kort fergekø for å komme til sørkysten og god vei sørover.

Hotellet åpenbarte seg som et fantastisk sted med store basseng-områder, flotte bygninger fint rom og deilig strand. Men vi skal være her en uke, så det får dere høre mer om en annen dag.

Bilder 3 januar

Denne løven ble hovedbyttet vårt på Safari i Nairobi Nasjonalpark.

Arne Martin og Knut Erik koste seg med gamle damplokmotiv. Kanskje dette museet er nok til å lokke onkel Martin til Kenya?

Tid for farvel med sjåfør Steven. Utrolig trist.

Spennende og avslappende togtur fra Nairobi til Mombasa. En "historisk" reiserute!

Første nyttårsdag!!

I dag skulle vi vært grytidlig i Nairobi-parken på "morning-drive", men sånn gikk det ikke.... Vi var oppe alle sammen, og ventet på Steven kl.0600. Men ulikt ham var han ikke på plass i god tid, og da vi ringte til ham holdt han på å skifte dekk. Bilen hadde fått en "slow puncture" og dekket hadde blitt flatt i løpet av natten. Han ville fikse dekket så han hadde reservedekk inne i parken, og det ville ta en times tid. Vi valgte å utsette turen til fredagen, for den aller beste tiden å være i Nairobiparken er i grålysningen. Så vi gikk og la oss igjen, og prøvde å få sove litt til.

Etter frokost reiste til hovedinngangen til nasjonalparken. Der har de noe som heter "Safari-Walk" som ligner litt på dyreparken i Kristiansand, med afrikanske dyr.De hadde masse plass til rådighet, og mange av dem hadde greid å gjemme seg godt unna. Så vi så ikke så veldig mye. Men det var ganske mye folk der, og vi var de eneste hvite der. Det var store grupper på utflukt, og de afrikanske ungene fra fattigkvarterene syntes ungene våre var minst like interessante som dyrene. Så det var mange som ville kjenne på håret, stryke på de hvite armene og utforske "mzungu"-ungene. Men gutta var ikke så veldig begeistret, for å si det mildt..... Jeg skjønner godt at gutta ikke var helt bekvemme, for jeg har mange minner fra det å være "severdighet" for en stor flokk av afrikanske unger.

I ettermiddag var vi på ettermiddagsvisitt hos kollega Dag Bredvei, som har kremjobben som afrika-korrespondent for NRK her i Nairobi. Hyggelig å stikke innom for en prat. Dag bor deilig i et boligkompleks i en fin del av byen. Deilig hageflekk og felles svømmebasseng like nedenfor. Så det ble litt bading på guttene i Nairobi også. Og Knut Erik fant fort tonen med ei nydelig jente som het Luna. Hun var akkurat slik Knut Erik liker jentene, eksotisk og pen...Luna hadde en katt som fikk gjennomgå, og de lekte godt. Knut Erik fortalte at han ikke skjønte alt Luna sa, men at Luna kunne norsk og skjønte alt han sa....

I kveld slapper vi av på rommet og skal prøve å legge oss tidlig. Det blir lang dag i morgen. Vi har pakket picknic-kurv, og Steven henter oss 0545. Så begir vi oss på jakt etterløver på jakt. Vi håper på en fin safaridag i nasjonalparken rett utenfor Nairobi. Så får vi beholde rommet til ettermiddagen. I morgen kveld setter vi oss på toget til Mombasa, og starter på siste del av Kenyaferien. Etter ruteplanen går toget kl.1900 og skal bruke 12 timer på de 500 kilometerene til kysten.Men jernbanen her er ikke så veldig presis, for å si det mildt...Men vi tar hele turen som en opplevelse, og regner lørdagen som reisedag.

Nyttårsbilder

Vi feiret nyttårsaften hos familien Kituyi. Og første nyttårsdag var vi på ettermiddagsbesøk hos dag Bredvei. Der var det svømmebasseng og en mørkhåret skjønnhet til Knut Erik