I dag har vi vært på shopping i Nairobi. Ruslet rundt i byen som ikke er så travel som vanlig. I en bokbutikk ved Stanley Hotel støtte vi bort i noen andre nordmenn, som viste seg å være familien til kollega/korrespondent Dag Bredvei. Liten verden...
Vi var også på Sarit-senteret og Yaya. Og er litt slitne.
I kveld er det enkel nyttårsfeiring hos Kituiy
onsdag 31. desember 2008
tirsdag 30. desember 2008
Nye venner
I kveld var vi på besøk hos familien Kituyi. Ivar Makari jobbet sammen med meg i NRK noen måneder i sommer/høst. Nå er han tilbake i Kenya, og giftet seg i begynnelsen av desember. Ivar ba oss komme til bryllupet, men det var noen uker for tidlig for oss. Men etter å ha hørt om bryllupet, angrer jeg på at vi ikke prøvde å få det til. Før-bryllupet oppe i landet hadde over 1000 gjester, og i Nairobi kom det rundt 500, tror jeg. Det hadde vært en kjempe-opplevelse! Men det var hyggelig å hilse på Ivar og kona Bahati i Kenya, og besøke hjemmet til foreldrene hans. Mamman hans er norsk lege som har bodd her i mange år sammen med sin mann som er politiker. De har 4 unger, to voksne og to som er endel yngre. Arne Martin og Knut Erik ble gode kompiser med yngstemann Tor (12), og hadde en kjempekveld. De lekte med hundene, spilte Playstation, hadde vannballong-bombing fra 2 etasje og knuste pepperkake-hus. De ble så gode venner at Tor inviterte dem tilbake i morgen på nyttårsfeiring. Så da har familien Tveter plutselig planer for nyttårsaften!
Godt nyttår til alle dere som ikke er her i Kenya med oss!
Klappingen forstsetter
I dag fortsatte vi kosingen med afrikanske dyr! Første post på programmet var "barnehjemmet" for elefanter og nesehorn. En søt nesehorn-unge på to uker var der, og en gjeng med rampete elefantunger. De fikk melk og viste seg fram for turistene. Ungene ville gjerne klappe, og det fikk de selvfølgelig til. Organisasjonen bak tar seg av foreldreløse elefant- og nesehorn-unger, gir dem en oppvekst,og setter dem ut i naturen igjen under kontrollerte former. Og man kan del-adoptere en elefantunge og få jevnlige rapporter og bilder tilsendt på mail. Vi valgte foreløbig å støtte ved å handle i souvernir-butikken deres. http://www.sheldrickwildlifetrust.org/index.asp
Neste post var noe lignende, et sted de tok seg av giraffer. Like utenfor Nairobi by var det en stor eiendom som huset en håndfull giraffer.De var veldig tamme, og der hadde evolusjonsprosessen gått fort. For giraffene hadde utviklet seg vekk fra å spise grønne skudd fra tornefulle trær til å spise en slags grå pellets fra hendene til mennesker.... Men det er jo stor stas med nærkontakt med en halvmeter ru, våt giraff-tunge. Ungene syntes det var stas. http://en.wikipedia.org/wiki/Giraffe_Centre
Stedet har også et hotell. Der kunne vi bodd, men da måtte vi vært litt rikere.... http://www.giraffemanor.com/
Vi hadde bestemt oss for lunch på vår tidligere favorittrestaurant i Nairobi, nemlig Horsemans på Karen. Men da vi kom dit var det bare et stygt gjerde i blikkplater rundt eiendommen. Stedet var revet, og det skulle bygges kontorbygning der.... Synd. Så det ble pizza på Yaya shoppingsenter i stedet.
Siste post i ettermiddag var det såkalte Masai-markedet. Det selges alt av souvernirer til en billigere penge enn i de ordentlige souvernir-butikkene ved turist-stedene. Prisen avhenger selvfølgelig av pruteferdigheter.... Gutta handlet endel og måtte føre forhandlingene selv, riktignok med litt hvisking i øret fra pappan... Noen dealer ble bra, andre dårligere. Jeg er av og til litt bløthjertet, det er veldig tydelig at det er mindre turister her enn det har vært før. Og da er det ikke så lett å være knallhard i forhandlingene. Men jeg skal manne meg opp til vi når kysten....
Hyggelig med svar og kommentarer
Vi koser oss med svar og kommentarer fra dere som leser bloggen. Der er flott med kommunikasjon med dere hjemme. Og antall følgere øker litt og litt.
Men vi lurer på hvem KAHE er??
Og til dere som leser uten å være "følgere", registrer dere! Seertall er viktige i all kringkastingsvirksomhet, spesielt i "nye medier"....... :-)
Men vi lurer på hvem KAHE er??
Og til dere som leser uten å være "følgere", registrer dere! Seertall er viktige i all kringkastingsvirksomhet, spesielt i "nye medier"....... :-)
mandag 29. desember 2008
Til Nairobi
Vi startet dagen godt utvilt etter en god natts søvn på hotel Kunste. Avreisen til Nairobi ble en time forsinket, fordi vi måtte på bensinjakt. Vi har lest om bensinmangel her i Kenya hele tiden vi har vært her, og har passet på å fylle når vi har sett stasjoner med bensin. Men i dag hadde vi ikke nok til å nå Nairobi, så vi turde ikke forlate Nakuru uten å fylle.Vi trålet hele byen, men overalt var det negativt. Men så så vi plutselig en lang bilkø i en sidegate, og endelig en stasjon som hadde fått forsyninger. Vi fyllte full tank.... Årsaken til bensinkrisen er noe ullen, men regjeringen forsøker å presse oljeselskapene til å sette ned drivstoffprisene, mens oljeselskapene svarer med å ikke kjøre ut bensin fra tank-anleggene. Og de få stasjonene som har drivstoff har mye høyere priser enn stasjonene som er tomme for forsyninger....
Vi nådde Nairobi tidlig på formiddagen, det første vi gjorde var å få tak i malarone-tabletter for barn til Knut Erik. Svindyre her også, og det spørs om vi får det i ham. Vi tok ikke noe kamp i dag, kanskje i morgen.....
Vi hadde slangeparken på programmet i dag, men den var stengt for opp-pussing... Så vi dro til en dyrehage for foreldreløse dyr.Der er dyrene i bur, så vi kom nærme innpå dem. Løver, sjiraffer,aper, leoparder, geparder og masse annet. Høydepunktet var nok utvilsomt da vi fikk komme inn til tre geparder og klappe dem!!! Knut Erik er jo glad i katter, så han fikk god kontakt.
Kvelden er tilbrakt hos Hanne og Gunnar Østrem, og Hanne serverte kjempegod Rice&Curry. Hanne og Gunnar var mine reserveforeldre noen år mens jeg var på internat, og jeg har hatt mange år sammen med dem og de 5 guttene deres. En av sønnene var på besøk, artig å treffe Terje etter flere tiår.... Utrolig gøy å gjenoppleve gamle minner sammen med dem. Og Hanne mente Arne Martin var prikk lik faren sin da han var på samme alder. Og jeg igjen prikk lik min far....
Nå er vi godt installert på et gjestehus (hos FPFK) i Nairobi, hvor vi skal tilbringe 4 netter.
søndag 28. desember 2008
Tid for "Dyrene i Afrika"
En opplevelsesrik søndag som var kjempeflott, men hadde en litt dårlig slutt!
Dagen startet med en tidlig avreise fra Thessalia, kom avgårde før 8. Vi hadde tre timers kjøring foran oss før vi kom til Nakuru,der nasjonalparken ventet. Underveis tok vi en pause ved te-plantasjene i Kericho der gutta prøvde seg som te-plukkere.
Kjøreturen gikk veldig greit, og utpå formidagen ankom vi Nakuruparken. Opllevelsene startet allerede ved inngangsporten, der de første apekattene dukket opp. Spennende for to gutter fra Årnes. Og dyrelivet fortsatte innover med bavianer, sebraer, forskjellige antiloper og bøfler. Vi var nede ved vannet for å se på flamingoer og storker. Og på utkikkspunktet der rampetebavianer stjal mat fra uforsiktige turister.
Utpå sletten igjen startet jakten på nesehorn og løver. Vi kjørte lenge på støvete stier uten å se noe særlig. Men Irenes skarpe øyne så tre neshorn til slutt. De var langt unna, og da vi kjørte nærmere for å se løp de vekk.Det var varmt og tørt, så dyrene holdt seg i skyggen inne i skogen.
Så vi tok en lunsjpause på et hotell. Mat og drikke og et kjapt bad gjorde godt. Kl. 16 var det på'n igjen, og nå begynte dyrene å trekke ut i åpent terreng. Vi fant et par dorske løver som lå og hvilte seg i skyggen av et tre.Ikke så mye action der. Nå var det plutselig mange neshorn, og to passerte bare tre meter bak bilen vår! Vortesvinet Pumba. m/ fettere rotet rundt i støvet. Vi så strutser og sekretærfugl og masse annet.På vei ut av parken så vi sjakaler, hyener og tilslutt sjiraffer.
Ungene satt rolig og fint i bilen hele dagen og koste seg med nye intrykk. De var godt førnøyd med "dyrefangsten",og Arne Martin mente dette hadde vært den beste dagen i ferien. Vi stoppet på et supermarked for å kjøpe litt drikkefør begynte letingen etter gjestehuset som var bestillt ( og delvis betalt) for natten.
Stedet så fint ut på nettet: http://www.nakurukitiguesthouse.com/ men kartet på nettsiden førte oss inn i et heller tvilsomt område.Det var blitt mørkt og det var vanskelig å se noe. Vi rotet rundt ganske lenge uten å finne noe, spurte masse mennesker om veien uten å få noe fornuftig svar og ringte telefonnummeret vi hadde fått uten å få noe svar. Irene hadde en begynnende migrene og ungene ble mer og mer desperate, så vi måtte bare gi opp.Det lå et hotell i nærheten som jeg hadde sett på nettet, ( http://www.kunstehotel.4t.com/ )så vi dro dit. Der ligger vi i natt på exlusive suite til ca 450 kroner. To soverom, to bad og et oppholdsrom.Vel, standarden er vel ikke akkurat sånn som det høres ut, men det er reint og fint.
Ungene og Irene sloknet før 9, mens far lader remedier, tømmer kameraer og skriver blogg. I morgen er vi i Nairobi!
Dagen startet med en tidlig avreise fra Thessalia, kom avgårde før 8. Vi hadde tre timers kjøring foran oss før vi kom til Nakuru,der nasjonalparken ventet. Underveis tok vi en pause ved te-plantasjene i Kericho der gutta prøvde seg som te-plukkere.
Kjøreturen gikk veldig greit, og utpå formidagen ankom vi Nakuruparken. Opllevelsene startet allerede ved inngangsporten, der de første apekattene dukket opp. Spennende for to gutter fra Årnes. Og dyrelivet fortsatte innover med bavianer, sebraer, forskjellige antiloper og bøfler. Vi var nede ved vannet for å se på flamingoer og storker. Og på utkikkspunktet der rampetebavianer stjal mat fra uforsiktige turister.
Utpå sletten igjen startet jakten på nesehorn og løver. Vi kjørte lenge på støvete stier uten å se noe særlig. Men Irenes skarpe øyne så tre neshorn til slutt. De var langt unna, og da vi kjørte nærmere for å se løp de vekk.Det var varmt og tørt, så dyrene holdt seg i skyggen inne i skogen.
Så vi tok en lunsjpause på et hotell. Mat og drikke og et kjapt bad gjorde godt. Kl. 16 var det på'n igjen, og nå begynte dyrene å trekke ut i åpent terreng. Vi fant et par dorske løver som lå og hvilte seg i skyggen av et tre.Ikke så mye action der. Nå var det plutselig mange neshorn, og to passerte bare tre meter bak bilen vår! Vortesvinet Pumba. m/ fettere rotet rundt i støvet. Vi så strutser og sekretærfugl og masse annet.På vei ut av parken så vi sjakaler, hyener og tilslutt sjiraffer.
Ungene satt rolig og fint i bilen hele dagen og koste seg med nye intrykk. De var godt førnøyd med "dyrefangsten",og Arne Martin mente dette hadde vært den beste dagen i ferien. Vi stoppet på et supermarked for å kjøpe litt drikkefør begynte letingen etter gjestehuset som var bestillt ( og delvis betalt) for natten.
Stedet så fint ut på nettet: http://www.nakurukitiguesthouse.com/ men kartet på nettsiden førte oss inn i et heller tvilsomt område.Det var blitt mørkt og det var vanskelig å se noe. Vi rotet rundt ganske lenge uten å finne noe, spurte masse mennesker om veien uten å få noe fornuftig svar og ringte telefonnummeret vi hadde fått uten å få noe svar. Irene hadde en begynnende migrene og ungene ble mer og mer desperate, så vi måtte bare gi opp.Det lå et hotell i nærheten som jeg hadde sett på nettet, ( http://www.kunstehotel.4t.com/ )så vi dro dit. Der ligger vi i natt på exlusive suite til ca 450 kroner. To soverom, to bad og et oppholdsrom.Vel, standarden er vel ikke akkurat sånn som det høres ut, men det er reint og fint.
Ungene og Irene sloknet før 9, mens far lader remedier, tømmer kameraer og skriver blogg. I morgen er vi i Nairobi!
Rosa sky
Flamingoer er en av hovedattraksjonene i Nakuru nasjonalpark. Det kan være millioner av dem, men i dag var det bare 342 763 tilstede langs stranden....De er nok på juleferie i andre sjøer i Rift-dalen
lørdag 27. desember 2008
Til Thessalia mitt andre hjem i Kenya
Vi er godt inne i vår andre uke i Kenya. Tida går alfor fort!
I dag har vi forflyttet oss fra Kisumu til Thessalia, der jeg gikk tilsammen 5 år på internatskole. Sto tidlig opp, pakket, gjorde et forsøkpå å få i Knut Erik medisin og spiste frokost.Før vi forlot Kisumu, kjørte vi innom "souvernir-gata". Arild hadde gitt oss i oppdrag å kjøpe "småpremier" for ca 500 kroner. Og vi valgte å bruke pengene i Kisumu, for der er souvernir-selgerene blitt tvangsflyttet til en øde gatestump langt utenfor sentrum.Ingen kunder finner dem der, og det var en litt motløs gruppe. Vi handlet der i går, og da syntes jeg så synd på dem at jeg nesten ikke orket å prute. Da vi kom tilbake i morges ble vi behandlet som stamkunder. Intensjonen var å spre pengene på flere,men vi kom så godt i gang hos den første at alle havnet der. I dag var jeg nok litt hardere på prutinga, men damen var mer enn fornøyd med en dagsomsetning på drøye 500 kroner!
Vi kom til Thessalia litt ut på formiddagen. Det var det mye folk. To begivenheter på samme dag. I kirka var det bryllup for en av sønnene til Richard, som har vært kokk på Thessalia så lenge jeg kan huske. Og så var det begravelse for dattera til Clement som bestyrer Thessalia. Hun ble bare ett år, og døde etter et par dagers sykdom. Det ble aldri klart hva som feilte henne. Trist når så små barn dør, og det var mange som fulgte begravelsen. Vi hadde kjøpt innsukker, ris og maismel for å bidra litt.
Vi hadde en liten runde på Thessalia for å se oss om, men det var fryktelig varmt i dag. Familien sliter litt når det blir over 35 grader...Men vi fikk sett det viktigste. Utpå ettermiddagen dro vi en tur for å se på Muhuroni, som er det nærmeste handelsstedet. Der hadde tiden stått stille, eller kanskje gått litt baklengs siden vi var her på 90-tallet. Sentrum var et trist skue, med dårlige små butikker, ødelagt vei og nedbrente bygninger etter fjorårets opptøyer. Vi kjøpte oss en kald brus, og slo av en prat med folk.
Så var det klart for et besøk hos Rose, som jobbet i huset til Vigdis og Arne. Det var hyggelig. Gutta fikk se et vanlig afrikansk hjem og Knut Erik la sin elsk på kattene og hundene. Vi er slettes ikke begeistret for at han nærkontakt med dyr her, men han er ustoppeligi lengden..... Vi hadde en hyggelig time hos Rose, som kanskje kommer til Norge til sommeren. Hun passet Henning da han var liten gutt, og han gifter seg er i Bergen. Hun er invitert, men våger ikke helt å tro at det lar seg gjøre få til turen. Det er masse papirarbeid som må til for å få seg pass, ikke dagligdags for en landsbykvinne som ikke engang har fødsels-attest!
Vel tilbake på Thessalia traff vi Karin og Trygve Korneliussen. De var på gjennomreise til Uganda, og stoppet på gamle trakter. Karin Og Trygve var internatforeldre for meg de første årene jeg bodde her. Det ble en hyggelig middag tilbake i det gamle internat-bygget.
I morgen er det tidlig avreise til Nakuru, for vi håper å komme avgårde før den værste trafikken starter. Mange skal hjem etter jul. Vi skal tilbringe dagen i nasjonalparken utenfor Nakuru. Håper vi får se løve, leopard og neshorn i tillegg til alle de "vanlige" som sebra, giraff og antiloper etc... Vi gleder oss!
PS. dagens blogg blir publisert ved hjelp av mobiltelefon fra Thessalia. Helt sykt for meg som vokste opp her for 30-40 år siden, og følte at verden var uendelig langt unna Kenya....
I dag har vi forflyttet oss fra Kisumu til Thessalia, der jeg gikk tilsammen 5 år på internatskole. Sto tidlig opp, pakket, gjorde et forsøkpå å få i Knut Erik medisin og spiste frokost.Før vi forlot Kisumu, kjørte vi innom "souvernir-gata". Arild hadde gitt oss i oppdrag å kjøpe "småpremier" for ca 500 kroner. Og vi valgte å bruke pengene i Kisumu, for der er souvernir-selgerene blitt tvangsflyttet til en øde gatestump langt utenfor sentrum.Ingen kunder finner dem der, og det var en litt motløs gruppe. Vi handlet der i går, og da syntes jeg så synd på dem at jeg nesten ikke orket å prute. Da vi kom tilbake i morges ble vi behandlet som stamkunder. Intensjonen var å spre pengene på flere,men vi kom så godt i gang hos den første at alle havnet der. I dag var jeg nok litt hardere på prutinga, men damen var mer enn fornøyd med en dagsomsetning på drøye 500 kroner!
Vi kom til Thessalia litt ut på formiddagen. Det var det mye folk. To begivenheter på samme dag. I kirka var det bryllup for en av sønnene til Richard, som har vært kokk på Thessalia så lenge jeg kan huske. Og så var det begravelse for dattera til Clement som bestyrer Thessalia. Hun ble bare ett år, og døde etter et par dagers sykdom. Det ble aldri klart hva som feilte henne. Trist når så små barn dør, og det var mange som fulgte begravelsen. Vi hadde kjøpt innsukker, ris og maismel for å bidra litt.
Vi hadde en liten runde på Thessalia for å se oss om, men det var fryktelig varmt i dag. Familien sliter litt når det blir over 35 grader...Men vi fikk sett det viktigste. Utpå ettermiddagen dro vi en tur for å se på Muhuroni, som er det nærmeste handelsstedet. Der hadde tiden stått stille, eller kanskje gått litt baklengs siden vi var her på 90-tallet. Sentrum var et trist skue, med dårlige små butikker, ødelagt vei og nedbrente bygninger etter fjorårets opptøyer. Vi kjøpte oss en kald brus, og slo av en prat med folk.
Så var det klart for et besøk hos Rose, som jobbet i huset til Vigdis og Arne. Det var hyggelig. Gutta fikk se et vanlig afrikansk hjem og Knut Erik la sin elsk på kattene og hundene. Vi er slettes ikke begeistret for at han nærkontakt med dyr her, men han er ustoppeligi lengden..... Vi hadde en hyggelig time hos Rose, som kanskje kommer til Norge til sommeren. Hun passet Henning da han var liten gutt, og han gifter seg er i Bergen. Hun er invitert, men våger ikke helt å tro at det lar seg gjøre få til turen. Det er masse papirarbeid som må til for å få seg pass, ikke dagligdags for en landsbykvinne som ikke engang har fødsels-attest!
Vel tilbake på Thessalia traff vi Karin og Trygve Korneliussen. De var på gjennomreise til Uganda, og stoppet på gamle trakter. Karin Og Trygve var internatforeldre for meg de første årene jeg bodde her. Det ble en hyggelig middag tilbake i det gamle internat-bygget.
I morgen er det tidlig avreise til Nakuru, for vi håper å komme avgårde før den værste trafikken starter. Mange skal hjem etter jul. Vi skal tilbringe dagen i nasjonalparken utenfor Nakuru. Håper vi får se løve, leopard og neshorn i tillegg til alle de "vanlige" som sebra, giraff og antiloper etc... Vi gleder oss!
PS. dagens blogg blir publisert ved hjelp av mobiltelefon fra Thessalia. Helt sykt for meg som vokste opp her for 30-40 år siden, og følte at verden var uendelig langt unna Kenya....
Hos Rose
Vi var på "te-visitt" hos Rose. Der gutta ble godvenner med kattene. Fint besøk i et "vanlig" Kenyansk hjem
Sukkerland
Turen til Muhuroni går langs "sukkerveien" . Vi er i et av de områdene i Kenya det dyrkes mest sukker. En tilhenger full av sukkerrør fremkaller masse minner...
Souvernirshopping
Jørn og Arne Martin gjør storhandel, og er godt i gang med prutinga. Martin synes han er flink til å prute, for når han er ferdig får han en ekstra ting i gave av selgeren. Pappan er ikke sikker på at det nødvendigvis er et godt tegn....torsdag 25. desember 2008
Juledagen ble vel omtrent som beskrevet i forrige blogg.
Julenissen hadde funnet frem, og det var litt av hvert i julestrømpene. Vi koste oss en stund med gavene før vi lagde god frokost.Bacon, pølser, stekte egg og tomatbønner...typisk Martinfrokost. Så var det å ta fatt på ribba. Svoren var skåret vekk , så den trengte jeg ikke tenke så mye på. Men det manglet rist til langpanna, så det måtte improviseres litt med skjeer, øser osv.Det gikk bra tror jeg.
Var en liten runde mens ribba stekte, med internettcafe, apotek osv. Før vi tok en tur til vårt nye favorittsted Kiboko Bay på Dunga, Kiboko Bay betyr flodhestbukta, og ligger fint ved Viktoriasjøen.Har ikke sett noen flodhester der så langt, men de er visst ikke langt unna.I dag blåste det friskt, men vi badet og koste oss et par timer.
I dag var den store gå-ut dagen og stedet var utrolig fullt. Storfamilier med langbord, og vanlige kjernefamilier med barn på utflukt. De hadde julefeiringen på en av byens bedre steder, med priser som utelukker de alle fleste Kenyanere.Artig å se den delen av Kenya også, ikke bare fattigdom og landsbybefolkning.
1630 var det invitert til julemiddag i hagen her. Men det mørknet til, og da festen skulle begynne øste regnet ned i store mengder. Vi flyttet innunder tak i carporten og hadde en hyggelig middag der. Barna til Anne, Jan, en kamerat av Jan, vaktmannen til jan m/fam og oss. Ribbe m/surkål og poteter, kalkun m/ris, var menyen. Is og fruktsalat til dessert.Kaffe, kaker og julegaveåpning etterpå. En kjempehyggelig julefeiring for oss alle.
Knut Erik har "tablett-pause" enda. Vi har ikke fått tak i barnetabletter til ham, og det er deilig å slippe kampen. Men vi prøverå holde ham unna myggfare, så vi har bestemt oss for å kutte ned Thessalia-oppholdet til en natt. Derfor blir vi her i Kisumutil lørdag morgen, før vi drar videre.
I morgen begynner vi å pakke sammen rotet vårt, skal shoppe litt souvernirer, gå en tur på markedet, og kanskje bade litt til.....
Håper jeg får på dette fra telefonenen, har slitt litt med oppkobling/MMS-sending disse juledagene. Det er nok stort press på telenettet.
Julenissen hadde funnet frem, og det var litt av hvert i julestrømpene. Vi koste oss en stund med gavene før vi lagde god frokost.Bacon, pølser, stekte egg og tomatbønner...typisk Martinfrokost. Så var det å ta fatt på ribba. Svoren var skåret vekk , så den trengte jeg ikke tenke så mye på. Men det manglet rist til langpanna, så det måtte improviseres litt med skjeer, øser osv.Det gikk bra tror jeg.
Var en liten runde mens ribba stekte, med internettcafe, apotek osv. Før vi tok en tur til vårt nye favorittsted Kiboko Bay på Dunga, Kiboko Bay betyr flodhestbukta, og ligger fint ved Viktoriasjøen.Har ikke sett noen flodhester der så langt, men de er visst ikke langt unna.I dag blåste det friskt, men vi badet og koste oss et par timer.
I dag var den store gå-ut dagen og stedet var utrolig fullt. Storfamilier med langbord, og vanlige kjernefamilier med barn på utflukt. De hadde julefeiringen på en av byens bedre steder, med priser som utelukker de alle fleste Kenyanere.Artig å se den delen av Kenya også, ikke bare fattigdom og landsbybefolkning.
1630 var det invitert til julemiddag i hagen her. Men det mørknet til, og da festen skulle begynne øste regnet ned i store mengder. Vi flyttet innunder tak i carporten og hadde en hyggelig middag der. Barna til Anne, Jan, en kamerat av Jan, vaktmannen til jan m/fam og oss. Ribbe m/surkål og poteter, kalkun m/ris, var menyen. Is og fruktsalat til dessert.Kaffe, kaker og julegaveåpning etterpå. En kjempehyggelig julefeiring for oss alle.
Knut Erik har "tablett-pause" enda. Vi har ikke fått tak i barnetabletter til ham, og det er deilig å slippe kampen. Men vi prøverå holde ham unna myggfare, så vi har bestemt oss for å kutte ned Thessalia-oppholdet til en natt. Derfor blir vi her i Kisumutil lørdag morgen, før vi drar videre.
I morgen begynner vi å pakke sammen rotet vårt, skal shoppe litt souvernirer, gå en tur på markedet, og kanskje bade litt til.....
Håper jeg får på dette fra telefonenen, har slitt litt med oppkobling/MMS-sending disse juledagene. Det er nok stort press på telenettet.
Julaften paa fremmed jord.
Julaften 08 blir nok husket som en spesielt varm julaften..... Vi startet dagen med å dra på gatebarn-senteret som er selveutgangspunktet for arbeidet Jan driver for barn her i Kisumu. Her får barna hjelp til å komme seg ut av rusproblemer,lære å lese, og komme seg på beina igjen. Flott å se , selv om det ikke var noen barn der akkurat nå. Bortsett fra 2 som vi hadde spurt etter. Vårt fadder-barn, Linett, som vi har vi har betalt skolegang for noen år nå, kom for å treffe oss. Det ble et hyggelig møte. Artig å se henne "live".... Senteret hadde også fått tak i Cynthia som er fadderbarnet til Jorunn og Rudi, så vi fikk overlevertjulegaver. Fadderbarnet til Solvår og Torgeir fikk de ikke tak i tross iherdige forsøk. Han bor et godt stykke herfra.
Vi rakk også en runde juleshopping. Julerushet i butikkene her ligger ikke noe tilbake for senterene i Norge.Stinnt med folk og timelange kassakøer gjorde ikke så mye for å komme i julaftenstemning. Da fungerte det bedre meden tur til "klubben" for å bade. Ungene koste seg godt med tanken på å kunne boltre seg i deilig varmt vann selveste julaften.
Vel hjemme tjuvstartet vi litt med pakke-åpning. Gutta åpnet et par hver. Resten skulle vi ta etter julemiddagen.
Vi trodde vi var invitert til julemiddag hos Jan julaften-kvelden. Men tok feil.... DVS vi var invitert til kvelds julaften, med flott meny. Lobster fra Kenya-kysten var bare kjempedeilig. Men selve julemiddagen var selvfølgelig den 25, og den var vi også invitert på! Det blir ribbe og kalkun. Jeg (Jørn) greide å skryte på seg kunnskaper om ribbesteking,så jeg ble utnevnt til ribbeansvarlig.... Det blir 15 gjester til bords.
Så 1. juledagsprogrammet blir nok ribbesteking, mer bading, middag og så åpning av de gavene vi har greid å spare.
Og så hadde vi gitt beskjed til nissen om at vi er i Kisumu denne jula, og at her henger man opp strømpen natt til 1. juledag......
Vi rakk også en runde juleshopping. Julerushet i butikkene her ligger ikke noe tilbake for senterene i Norge.Stinnt med folk og timelange kassakøer gjorde ikke så mye for å komme i julaftenstemning. Da fungerte det bedre meden tur til "klubben" for å bade. Ungene koste seg godt med tanken på å kunne boltre seg i deilig varmt vann selveste julaften.
Vel hjemme tjuvstartet vi litt med pakke-åpning. Gutta åpnet et par hver. Resten skulle vi ta etter julemiddagen.
Vi trodde vi var invitert til julemiddag hos Jan julaften-kvelden. Men tok feil.... DVS vi var invitert til kvelds julaften, med flott meny. Lobster fra Kenya-kysten var bare kjempedeilig. Men selve julemiddagen var selvfølgelig den 25, og den var vi også invitert på! Det blir ribbe og kalkun. Jeg (Jørn) greide å skryte på seg kunnskaper om ribbesteking,så jeg ble utnevnt til ribbeansvarlig.... Det blir 15 gjester til bords.
Så 1. juledagsprogrammet blir nok ribbesteking, mer bading, middag og så åpning av de gavene vi har greid å spare.
Og så hadde vi gitt beskjed til nissen om at vi er i Kisumu denne jula, og at her henger man opp strømpen natt til 1. juledag......
Bilder fra julaften
Internettcafee er en fin ting. her tar jeg med en minnebrikke med ferdig skalerte bilder, og saa koster det meg et par tre norske kroner aa faa ting paa nettet. Gruer meg til aa se telefonregninga for de foerste dagene da jeg koblet meg opp via mobilen og telenor i norge...
her er bilder av fadderbarnet til Jorunn og Rudi som fikk julegave.
det er ogsaa bilde av Irene og Martin ved badebassenget ved gamleklubben.
gutta fikk tradisjonelle 'luo-gitarer" (vel, turist-kopier...) til jul..
Og et par bilder fra julaftenfeiring i hagen til Jan og Ann med lobster paa menyen.
Og rekkefoelgen paa bildene er ikke lett aa kontrollere...
onsdag 24. desember 2008
Julaften
23 Desember var rolig dag i Kisumu. Først handlet vi litt på det store supermarkedet, Nakumat. Shoppingsenter som kan sammenlignes med OBS på Jessheim, eller noe større. Det tar i alle fall tidå få handlet noen småting. Vi måtte kjøpe litt såpe og remedier til Sarah, som skulle vaske tøy og hus for oss.
Midt på dagen reiste vi med Jan for å se på skole-annlegget litt utenfor byen. Imponerende hva de har fått til.Flotte lokaler står til disposisjon for elevene som er så heldige å få gå på skolen. Vi ble vist rundt, men det var desverre ingen elever der siden det er juleferie. Og det var varmt! 35 grader i skyggen!
Så siste del av dagen ble tilbrakt ved et svømmebasseng, 10 meter fra Viktoriasjøen. God kjølig bris gjorde det nesten litt kaldt å bade, men bare nesten....Gutta storkoste seg, så vi prøver nok å få til bading de neste dagene også.
Nå er det 24 desember, uten at den store julefølelsen har inntruffet. Vi skal prøve å treffe noenav familiens fadderbarn, handle litt julegaver og ta et julebad. Så er vi invitert på julemiddaghos Jan og Anne.
Vi ønsker alle venner og familie God Jul fra oss 4 på tur!
Midt på dagen reiste vi med Jan for å se på skole-annlegget litt utenfor byen. Imponerende hva de har fått til.Flotte lokaler står til disposisjon for elevene som er så heldige å få gå på skolen. Vi ble vist rundt, men det var desverre ingen elever der siden det er juleferie. Og det var varmt! 35 grader i skyggen!
Så siste del av dagen ble tilbrakt ved et svømmebasseng, 10 meter fra Viktoriasjøen. God kjølig bris gjorde det nesten litt kaldt å bade, men bare nesten....Gutta storkoste seg, så vi prøver nok å få til bading de neste dagene også.
Nå er det 24 desember, uten at den store julefølelsen har inntruffet. Vi skal prøve å treffe noenav familiens fadderbarn, handle litt julegaver og ta et julebad. Så er vi invitert på julemiddaghos Jan og Anne.
Vi ønsker alle venner og familie God Jul fra oss 4 på tur!
mandag 22. desember 2008
Nyambare-tur
Det er mandag kveld, og vi er tilbake i Kisumu etter å ha vært på Nyambare. Veien opp var som å kjøre hjemover for en av oss.Veldig varierende veistandard. Fra super asfalt til dype langsgående grøfter og store hull. Vanskelig å beregne tiden, og vi kom fram 15 minutter forsinket. Likevel måtte vi ta oss tid til en kopp te før vi gikk i Kirka.
Møtet i kirka er ikke lett å beskrive. Fullsatt kirke med masse sang og musikk. Og vi satt foran på plattformen til utstilling. Møtet varte i 3 timer fra vi kom, men guttene oppførte seg eksemplarisk. Martin satt stille og fulgte med,mens Knut Erik tok seg en lur.Det var utrolig varmt under bølgeblikktaket så det var en kraftanstrengelse. Den hjemkomne sønn greide å holde hele hilsnen på luo,og holdt det gående i nesten 10 minutter! Litt stolt av det... Sjåføren vår, Steven, har hjulpet meg mye med å plukke fram språket igjen.Etter møtet var det mange som kom for å hilse på. Mange kjente fjes, men navnene var vanskelig å huske. Og resten av familien hadde litt problemer med kommunikasjonen....
Så bar det opp til gjestehuset der det ventet mat. Første møtet med kenyansk mat for ungene som var ganske flinke til å smake.Men de fikk nok ikke noen nye favoritter... Etter maten slappet ungene og Irene litt av etter kraftanstrengelsen. Utrolig varmt og det var slitsommme timer. Jeg gikk rundt og så på gamle tomter og hilste på folk. På slutten av dagengikk hele familien en tur i bushen for å se på utsikten fra toppen av åsen.
Natta på Nyambare ble nokså slitsom! Kampen med Knut Erik om tabletter ble nok en gang tapt.... Men resten av bygda fikk nok med seg at noe foregikk.Lyden bærer langt i den afrikanske natta. Og alle fire blir helt knekt i prosessen....Så familien gikk tidlig til sengs, uten at søvnen kom av den grunn. Uvant varmt, stillestående luft og myggnett...Knut Erik hostet ganske mye og vi var bekymret for manglende malariabeskyttelse. Spørs om ikke fireårsalderen er den værstehvis man skal ta med unger til slike strøk?....Så alle var fremdeles slitne da morgenen kom.
Vi bestemte oss for å kutte ned på programmet med besøk hos folk nede i bushen, og dro i stedet mot Kisumu litt utpå formiddagen.Vi rakk et kort besøk hos kona til kokken vi hadde da vi bodde her, men ellers droppet vi planen om flere hjemmebesøk ogutflukt ned til elva. På veien til Kisumu stoppet vi i hjemmet til sjåføren vår. Der var det også flott mottagelse. Full omvisning hos alle som bodde der, til og med hos sønnen som hadde brukket lårbenet i en slåsskamp...Alle fire plantet et tre hver, og så var det mat.... Full pakke med te og loff, så høne og maisgrøt litt senere.Denne gangen var nok ikke resten av familien klar for slik meny, men far i huset.....
Vi er tilbake i "Hønsehuset" i Kisumu. Det ble en enkel kvelds med medbrakt tomatsuppe og innkjøpte pølser. Å si at familien Tveter skuffer innpå ville være synd å si... Alle var slitne og gikk tidlig til sengs, mens far skriver blogg..Snart skal vi prøve å få på noen bilder også...har sett et par internettkafeer, men de ser fullsatte ut.
Møtet i kirka er ikke lett å beskrive. Fullsatt kirke med masse sang og musikk. Og vi satt foran på plattformen til utstilling. Møtet varte i 3 timer fra vi kom, men guttene oppførte seg eksemplarisk. Martin satt stille og fulgte med,mens Knut Erik tok seg en lur.Det var utrolig varmt under bølgeblikktaket så det var en kraftanstrengelse. Den hjemkomne sønn greide å holde hele hilsnen på luo,og holdt det gående i nesten 10 minutter! Litt stolt av det... Sjåføren vår, Steven, har hjulpet meg mye med å plukke fram språket igjen.Etter møtet var det mange som kom for å hilse på. Mange kjente fjes, men navnene var vanskelig å huske. Og resten av familien hadde litt problemer med kommunikasjonen....
Så bar det opp til gjestehuset der det ventet mat. Første møtet med kenyansk mat for ungene som var ganske flinke til å smake.Men de fikk nok ikke noen nye favoritter... Etter maten slappet ungene og Irene litt av etter kraftanstrengelsen. Utrolig varmt og det var slitsommme timer. Jeg gikk rundt og så på gamle tomter og hilste på folk. På slutten av dagengikk hele familien en tur i bushen for å se på utsikten fra toppen av åsen.
Natta på Nyambare ble nokså slitsom! Kampen med Knut Erik om tabletter ble nok en gang tapt.... Men resten av bygda fikk nok med seg at noe foregikk.Lyden bærer langt i den afrikanske natta. Og alle fire blir helt knekt i prosessen....Så familien gikk tidlig til sengs, uten at søvnen kom av den grunn. Uvant varmt, stillestående luft og myggnett...Knut Erik hostet ganske mye og vi var bekymret for manglende malariabeskyttelse. Spørs om ikke fireårsalderen er den værstehvis man skal ta med unger til slike strøk?....Så alle var fremdeles slitne da morgenen kom.
Vi bestemte oss for å kutte ned på programmet med besøk hos folk nede i bushen, og dro i stedet mot Kisumu litt utpå formiddagen.Vi rakk et kort besøk hos kona til kokken vi hadde da vi bodde her, men ellers droppet vi planen om flere hjemmebesøk ogutflukt ned til elva. På veien til Kisumu stoppet vi i hjemmet til sjåføren vår. Der var det også flott mottagelse. Full omvisning hos alle som bodde der, til og med hos sønnen som hadde brukket lårbenet i en slåsskamp...Alle fire plantet et tre hver, og så var det mat.... Full pakke med te og loff, så høne og maisgrøt litt senere.Denne gangen var nok ikke resten av familien klar for slik meny, men far i huset.....
Vi er tilbake i "Hønsehuset" i Kisumu. Det ble en enkel kvelds med medbrakt tomatsuppe og innkjøpte pølser. Å si at familien Tveter skuffer innpå ville være synd å si... Alle var slitne og gikk tidlig til sengs, mens far skriver blogg..Snart skal vi prøve å få på noen bilder også...har sett et par internettkafeer, men de ser fullsatte ut.
lørdag 20. desember 2008
I Kisumu
Det bli tekst i dag også.... Bruker telefonoppkobling på norsk mobil, koster sikker en formue....
I dag har vi brukt dagen på å komme oss fra Naivasha til Kisumu. Og til å venne os til at ting tar tid....Selv om alt egentlig har gått greit brukte vi over 6 timer på snaue 300 kilometer. Dårlige veier enkelte steder, masse tungtrafikk og noen småstopp krever sitt. Pappan storkoser seg i forsetet, frisker opp luo-kunnskapene med sjåfør Steven.I baksetet er det litt mer stille, med en DS-spillende storebror og slumrende lillebror. Og Irene i midtsetet mellom de to prinsene...Det er utrolig gøy å kjøre på kjente veier.Se at noe er forandret, men masse er likt.
Nå er vi framme i Kisumu, der vi har flyttet inn i "hønsehuset" til Jan Cristensen.Skjønt hønsehus.... To soverom, stue m/kjøkken og bad er en flott suite. Og gjestfritthvertskap disket opp med kjøttkaker m/ brun saus og ertestuing. Stor hage der gutta kan utforske litt av afrika i trygge omgivelser. Kvelden gikk med til firfislejakt med nye lommelykter.Knut Erik hangler litt, hoster og har fremdeles litt øyeverk. Og vi har daglige kamper for å få i ham malariatabletter. Han er jo som kjent viljesterk, og han har bestemt seg for at han ALDRI skal ta tablett...Tross harde og brutale kamper er vi fremdeles ikke sikre på om vi har fått i ham noe...
I morgen tidlig drar vi til Nyambare, der en fullsatt kirke venter på familen Tveter. Tipper det blir en overveldende opplevelse for gutta..... De blir midtpunkt for en hel masse menneskerog det blir mye liv og sang. Og etterpå får de nok sitt første møte med skikkelig afrikansk mat. Vi krysser fingrene!
I dag har vi brukt dagen på å komme oss fra Naivasha til Kisumu. Og til å venne os til at ting tar tid....Selv om alt egentlig har gått greit brukte vi over 6 timer på snaue 300 kilometer. Dårlige veier enkelte steder, masse tungtrafikk og noen småstopp krever sitt. Pappan storkoser seg i forsetet, frisker opp luo-kunnskapene med sjåfør Steven.I baksetet er det litt mer stille, med en DS-spillende storebror og slumrende lillebror. Og Irene i midtsetet mellom de to prinsene...Det er utrolig gøy å kjøre på kjente veier.Se at noe er forandret, men masse er likt.
Nå er vi framme i Kisumu, der vi har flyttet inn i "hønsehuset" til Jan Cristensen.Skjønt hønsehus.... To soverom, stue m/kjøkken og bad er en flott suite. Og gjestfritthvertskap disket opp med kjøttkaker m/ brun saus og ertestuing. Stor hage der gutta kan utforske litt av afrika i trygge omgivelser. Kvelden gikk med til firfislejakt med nye lommelykter.Knut Erik hangler litt, hoster og har fremdeles litt øyeverk. Og vi har daglige kamper for å få i ham malariatabletter. Han er jo som kjent viljesterk, og han har bestemt seg for at han ALDRI skal ta tablett...Tross harde og brutale kamper er vi fremdeles ikke sikre på om vi har fått i ham noe...
I morgen tidlig drar vi til Nyambare, der en fullsatt kirke venter på familen Tveter. Tipper det blir en overveldende opplevelse for gutta..... De blir midtpunkt for en hel masse menneskerog det blir mye liv og sang. Og etterpå får de nok sitt første møte med skikkelig afrikansk mat. Vi krysser fingrene!
fredag 19. desember 2008
Joda, vi er framme og har det bra.!
Her kommer endelig et livstegn fra Kenya!! Bredbåndet er ikke rullet ut over alt, så oppdateringene kommer nok ikke hver dag....Og vi prøver med bare tekst i dag, siden vi tar det over mobiltelefonen.
Den første dagen i Kenya ble en slitsom historie. Først sto vi i to timers kø på flyplassen for å kjøpe visum, så var det uendelige bilkøer. Så klokken ble over ett før vi fikk oss frokost.....Stemningen sto ikke akkurat i taket! Vi kom oss etterhvert ganske slitne til hotellet i Naivasha.
I dag har vært en superdag. Først båttur til en øy der vi vandret blandt sebraer,gnuer og andre ville dyr. Leopard så vi bare spor etter i form av døde sebraer...Gutta synes det var stas med fottur og greide seg superbra til tross for uvant varme.På turen hjem hilste vi på flere store flokker med flodhester. Det var gøy å se! Knut Erik kjente igjen Moto-Moto fra Madagaskar 2
På ettermiddagen dro vi til et hotell i nærheten for å bade, siden poolen på vårt hotell var stengt.Det hotellet viste seg å være en " edens hage" med masse dyr gressende på plenen. Og like utenfor gjerdet, en flokk giraffer.Deilig badevann var det også, og hele basenget for oss selv siden de andre gjestene satt i et konferanserom...Og deilig ostesmørbrød med chips til lunsj smakte selv to småkresne gutter!
Nå slappes det av etter en dag full av flotte inntrykk. I morgen kjører vi til Kisumu.
Den første dagen i Kenya ble en slitsom historie. Først sto vi i to timers kø på flyplassen for å kjøpe visum, så var det uendelige bilkøer. Så klokken ble over ett før vi fikk oss frokost.....Stemningen sto ikke akkurat i taket! Vi kom oss etterhvert ganske slitne til hotellet i Naivasha.
I dag har vært en superdag. Først båttur til en øy der vi vandret blandt sebraer,gnuer og andre ville dyr. Leopard så vi bare spor etter i form av døde sebraer...Gutta synes det var stas med fottur og greide seg superbra til tross for uvant varme.På turen hjem hilste vi på flere store flokker med flodhester. Det var gøy å se! Knut Erik kjente igjen Moto-Moto fra Madagaskar 2
På ettermiddagen dro vi til et hotell i nærheten for å bade, siden poolen på vårt hotell var stengt.Det hotellet viste seg å være en " edens hage" med masse dyr gressende på plenen. Og like utenfor gjerdet, en flokk giraffer.Deilig badevann var det også, og hele basenget for oss selv siden de andre gjestene satt i et konferanserom...Og deilig ostesmørbrød med chips til lunsj smakte selv to småkresne gutter!
Nå slappes det av etter en dag full av flotte inntrykk. I morgen kjører vi til Kisumu.
onsdag 17. desember 2008
Underveis
Da er reisen i gang. De første etappene har gått greit. Fikk med all bagasje og kom oss på flyet til London. Nå sitter vi i London å venter på flyet videre. Litt lang ventetid, men et har gått greit. Fått plass etter hverandre 2+2 på flyet, så det blir bra.
Snakket med sjåføren vår i Kenya på telefon, og han lovet å være på plass i morgen tidlig.
Vi gleder oss til neste dag, med masse inntrykk. Nye inntrykk for gutta, gjensyn for oss voksne.
tirsdag 16. desember 2008
Julegaveåpning
Vi tjuvstartet jula kvelden før vi reiser til Kenya. Først enkel julemiddag som ungene satte pris på. Papa Joe-pizza til ungene og ferdigstekt ribbe m/ lefse til de voksne. Ungene greide å piske opp skikkelig forventning til pakkeåpning!
Så var det åpning av pakker fra venner og deler av slekta. Masse fint, tusen takk til dere alle. Det blir nye pakke-økter julaften og på nyåret.
Nå gjenstår siste pakking og endel rydding....
mandag 15. desember 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
