Klappingen forstsetter

I dag fortsatte vi kosingen med afrikanske dyr! Første post på programmet var "barnehjemmet" for elefanter og nesehorn. En søt nesehorn-unge på to uker var der, og en gjeng med rampete elefantunger. De fikk melk og viste seg fram for turistene. Ungene ville gjerne klappe, og det fikk de selvfølgelig til. Organisasjonen bak tar seg av foreldreløse elefant- og nesehorn-unger, gir dem en oppvekst,og setter dem ut i naturen igjen under kontrollerte former. Og man kan del-adoptere en elefantunge og få jevnlige rapporter og bilder tilsendt på mail. Vi valgte foreløbig å støtte ved å handle i souvernir-butikken deres. http://www.sheldrickwildlifetrust.org/index.asp

Neste post var noe lignende, et sted de tok seg av giraffer. Like utenfor Nairobi by var det en stor eiendom som huset en håndfull giraffer.De var veldig tamme, og der hadde evolusjonsprosessen gått fort. For giraffene hadde utviklet seg vekk fra å spise grønne skudd fra tornefulle trær til å spise en slags grå pellets fra hendene til mennesker.... Men det er jo stor stas med nærkontakt med en halvmeter ru, våt giraff-tunge. Ungene syntes det var stas. http://en.wikipedia.org/wiki/Giraffe_Centre

Stedet har også et hotell. Der kunne vi bodd, men da måtte vi vært litt rikere.... http://www.giraffemanor.com/

Vi hadde bestemt oss for lunch på vår tidligere favorittrestaurant i Nairobi, nemlig Horsemans på Karen. Men da vi kom dit var det bare et stygt gjerde i blikkplater rundt eiendommen. Stedet var revet, og det skulle bygges kontorbygning der.... Synd. Så det ble pizza på Yaya shoppingsenter i stedet.

Siste post i ettermiddag var det såkalte Masai-markedet. Det selges alt av souvernirer til en billigere penge enn i de ordentlige souvernir-butikkene ved turist-stedene. Prisen avhenger selvfølgelig av pruteferdigheter.... Gutta handlet endel og måtte føre forhandlingene selv, riktignok med litt hvisking i øret fra pappan... Noen dealer ble bra, andre dårligere. Jeg er av og til litt bløthjertet, det er veldig tydelig at det er mindre turister her enn det har vært før. Og da er det ikke så lett å være knallhard i forhandlingene. Men jeg skal manne meg opp til vi når kysten....