Fra Nairobi til Mombasa

Dagens blogg kommer fra et lite stykke paradis, vi har kommet fram til hotellet vårt i Mombasa. Her er det fantastisk, men det får dere høre mer om siden.

Det har vært to begivenhetsrike dager. Fredagen startet allerede 0515, vi sto opp tidlig for å være i nasjonalparken da den åpnet kl 0600.Vi håpet å få se en løvejakt. eller i det minste at løvene spiste opp byttet. Men de første timene i parken var heller begivenhetsløse.Det var jo endel å se på, av alskens arter, men det var jo løvene vi jaktet på da...Vi trålet parken,og gledet oss over å kjøre midt i flokker av sebra, eland,impalaer, strutser, bøfler og massevis av fuglearter, men løvene hadde stukket seg bort. Vi hadde picnic i utkanten av nasjonalparken, og speidet etter leopard. Vi fikk tips om et område det var observert løver dagen før, og dro tilbake dit. Og i en treklynge vi hadde passert tidligere var det tilsammen tre løver! Kjempegøy!! Og to av dem så ut som de vurderte en sebraflokk, men de ombestemte seg. Sebraene sto i helspenn med ørene i alarmposisjon, og ettersom vi fulgte løvene kom de seg ikke akkurat ubemerket nær byttet. De to løvene gikk seg en tur istedet og forsvant i et buskas.

Etter safarien reiste vi tilbake til gjestehuset, dusjet og pakket. før vi bega oss mot byen. Først litt handling, så en pizza og endelig gikk turen mot jernbanestasjonen. Siden det var lite trafikk kom vi fram i god tid, så vi bestemte ossfor å sjekke ut jernbanemuseet. Det var kjempe-interessant. Jernbanen har spilt en kjempestor rolle i Kenyansk historie. Da britenekom til Kenya på slutten av 1800-tallet var det bare Mombasa ved kysten som lignet på en slags by. For å åpne opp og utnytte øst-afrikabestemte britene seg for å bygge en jernbane til Uganda. Alle de store byene har vokst fram ut i fra stoppesteder på jernbanen, og hovedstaden Nairobi var i utgangspunket en leir for jernbane-byggerene. Og jernbanemuseet i Nairobi har tatt vare på masse som fortalte om utviklinga av Kenya som nasjon. Og gutta var kjempefornøyd med å leke på alle de gamle damplokmotivene.

Ved 6-tiden var det på tide å komme seg på jernbanestasjonen, som er en av de eldste bygninge i Nairobi. Etter en lengre innsjekkingsprosedyre satt vi på perrrongen og ventet på at toget skulle settes opp. Sjåføren vår Steven insisterte på å se oss på plass i kupeen før han forlot oss,og det ble et vemodig farvel. Vi har alle blitt glad i ham i løpet av to uker, så det var trist for alle. Spesiellt Knut Erik. Toget forlot Nairobi 1910, og fant oss godt tilrette i gode kupeer. Vi sto over middagen i restaurant-vogna, den hadde vi hørt var litttvilsom. Vi la oss tidlig i stedet, og ble vugget i søvn av ujevne skinner. Vi var alle våkne flere gange, men sov egentlig godt også. På morgenen nærmet vi oss kysten og det begynte å bli litt folkeliv langs toglinja. Toget går ikke fort og runt stasjonene er passasjertoget annehver dag en attraksjon. På alle stedene var det massevis av unger som gjerne ville ga noe. Og vi hadde kjøpt inn drops for å ha noe å gi.Tankevekkende for ungene våre å se alle de små ungene langs toglinja, som var desperate etter å få noe.

Siden vi hadde vært på museet dagen før, var reisen på historiske skinner ekstra artig. På stasjonene kunne vi se et signalsystem som så hundre år gammelt ut. Alt var preget av gammel teknologi og stil. Og det gikk ikke fort! Vi ble noen timer forsinket....Etter 16.5 timer var vi endelig i Mombasa ved 1130-tiden, og her er det varmt og fuktig. Martin påsto at han var i ferd å "klikke" pga varmen, og var desperat etter et bad. Turen til hotellet gikk greit, egentlig. En drosje sto og ventet på oss, det var lite trafikk i byen, kort fergekø for å komme til sørkysten og god vei sørover.

Hotellet åpenbarte seg som et fantastisk sted med store basseng-områder, flotte bygninger fint rom og deilig strand. Men vi skal være her en uke, så det får dere høre mer om en annen dag.